hits




Enda en våken natt

  • INNLEGG POSTET : 17.01.2018, 02:36

Vet dere, jeg var faktisk tenkt å skrive ett klage innlegg om tankene mine til dere. Men så kom jeg halvveis og følte at alt ble dumt, for jeg tok sånn på vei for ingenting. For plutselig begynte jeg å tenke på en person som gjør meg generelt veldig glad. Jeg begynte å tenke på alt vi skal gjøre i år, allerede før sommeren. Jeg gleder meg så mye til å se denne personen igjen. Likevell, jeg sitter jo her våken nå, burde egentlig sove for i morgen skal jeg gjøre ganske mye som krever mye av meg... Så nå har jeg smurt aromaolje under nesen for å slappe av og sovne lettere, skal bare kjefte på kattene før de raserer alt i leiligheten med lekingen dems. Haha, håper alle har hatt en fin dag, uke, eller at dere får en fin dag og uke! ♥


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • Kjærlighet

    • INNLEGG POSTET : 03.01.2018, 16:31

    Kjærligheten er tung. Det er den som er grunnen til at jeg ikke har det så bra egentlig. Nå som jeg trodde jeg skulle få livet på stell og bli sammen med drømmemannen. Hva skjedde? Jo, jeg ødela alt og nå snakker ikke han til meg lengre. Hvordan føler jeg meg? Skikkelig dårlig og råtten. Jaja, godt nyttår. 


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • The world is fucked up.

    • INNLEGG POSTET : 23.12.2017, 22:19

    Mann: men kanskje vi ikke burde, jeg har ett problem med slike ting.

    Dame: hva da?

    Mann: jeg blir for lett bundet, det blander seg inn følelser og jeg ender opp med å føle meg brukt og jævlig.

    Dame: Jeg følte sånn før.

    Mann: ja, så da vet du hva jeg følte da.

    Dame: Så ble jeg voldtatt og fire år seinere når jeg får se han igjen blir jeg totalt følelsesløs. I know. Men det er bare den harde sannheten man vokser og lærer å kontrollere følelsene. Vi er blitt for godt skjermet fra den vonde sannheten når vi vokste opp. Og nå som vi har fått andre vennekretser og blir voksne og utsatt for den harde sannheten knekker vi sammen til vi vokser og lærer å kontrollere følelsene. The world is fucked up. Samfunnet har gjort det sånn. Det er vondt og det kommer når du minst forventer det. 


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • Mickey Mouse

    • INNLEGG POSTET : 16.12.2017, 17:38

    Mickey Mouse skjorten er på og jeg er klar for besøk. Håret og sminken er fikset og en burn drukket opp. Leiligheten er ryddet og vasket, juletreet er pyntet, stearinlys tent og musikk på høyttalerne. Nettet er som vanlig like tregt og jeg er som vanlig like likegyldig. Kattene sover søtt i sengen min. Jeg er litt lei over at alt jeg gjør her i livet bare er på enten kommando eller en rutine. Jeg gjør egentlig aldri noe nytt, samme gamle alt. Samme gamle rutiner når jeg får besøk og når jeg er alene. Men det går fint for det er vell bare sånn livet er. Jeg må vell bare lære å leve med alt gammelt og heller glede meg i bakhodet til noe gøy og nytt når enn det skjer. Favoritt redigerings programmet mitt er nede så bildene blir ikke så bra i dag, rett og slett fordi jeg ikke får fikset på lys og farger uten det programmet, jaja, hjelper jo at jeg har rødt hår da, mtp fargene! Haha. 


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • Where there is love

    • INNLEGG POSTET : 02.12.2017, 16:36

    ...There is life.


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • Hvis jeg kunne

    • INNLEGG POSTET : 28.11.2017, 18:00

    Hvis jeg kunne gjort hva som helst, så hadde jeg reist langt vekk fra alle sammen og ikke tenkt meg tilbake. Jeg hadde flyttet langt vekk og begynt på nytt, i alle fall prøvd. Men så kan jeg ikke det uansett, for det er ikke bare pengene som er problemet, men også denne angsten. Angsten for angsten, angsten for hva som skjer, angsten for livet. Den forsvinner ikke, den må jeg bare leve med, og det er vanskelig! Enhver person som sliter med angst vet hva jeg mener. Jeg har heller ikke noen tro på at psykologen vil hjelpe meg heller. Selv om det hadde vært greit å kunne høre andre sine meninger og tanker på hva jeg tenker på hver dag så hadde ikke det hjulpet meg på noen måte egentlig. Tror jeg. 

    Nå er det akkurat to uker til bursdagen min! Er veldig spent på hva som vil skje den dagen, men kjenner jeg meg selv rett sitter jeg nok bare i min egen leilighet og spiller sims 4. For ett liv, hæ? Nei, nå er det nok depping på bloggen for denne uken tror jeg! I morgen er det en ny dag og da er det jobb og mage trening som står på planen. Ser jeg må farge håret mitt igjen snart, har fått en forferdelig stygg ettervekst allerede, haha! Håper alle og enhver har det bra!


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • Kan jeg gå sånn?

    • INNLEGG POSTET : 28.11.2017, 15:47

    Har merket at jeg sender snapchat til mine nærmeste venner for å spørre om jeg kan gå kledd sånn når jeg har funnet noe nytt. Hvorfor gjør jeg det? Selvfølgelig kan jeg gå sånn om jeg vil liksom. Jeg kan ikke la andre bestemme hva jeg skal gå med. Men selvfølgelig, det finnes jo grenser på hva som er greit i offentligheten og hva som ikke er greit. Ikke at jeg bryr meg så veldig mye om den grensen på hva som ikke er greit. For det som ikke er greit er jo for mye nakenhet eller nippler. Men jeg er en av dem som sier #freethenipple

    Jeg elsker mine nippler og kommer nok aldri til å slutte å vise dem, så her er enda ett bilde av dem! Eller, kun ene men det var fordi poseringen var slik. Nå kommer snart Malin til meg, vi skal spise vegetar burgere og kose oss med film og gossip. Gleder meg! 


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • Tenker vi egentlig selv?

    • INNLEGG POSTET : 28.11.2017, 00:43

    Eller er det slik at alt er satt opp for oss? Hvorfor er vi her egentlig? Er det ett mål noen sted? Hva må vi finne ut og finne opp for å komme til målet? Eller er livet bare uendelig langt og tar aldri slutt? Er alt satt opp for oss, sånn at vi tenker ting og finner ut av ting etterhvert som verden tillater det? Hva gjør vi på? Hvorfor gjør vi alt dette?

    Det er ganske utrolig alt vi har funnet ut, gjort og funnet på. Men hva er vitsen hvis det ikke er noen ende på det? Og hvorfor lever vi mennesker i så mange år egentlig? Hva er det som gjør at vi elsker og forelsker oss? Hvorfor gjør vi det?

    Slike spørsmål sitter jeg med hver eneste dag og det ingen svar som gir mening for meg. Noen av de er det ikke engang svar til... Det er helt fucked up.


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • Krig

    • INNLEGG POSTET : 23.11.2017, 17:49

    Jeg er fortsatt i ett litt dårlig humør fra i går. Det går bedre men ja, det er bare noe som ikke stemmer. Jeg går på jobb og later som ingenting når det egentlig er en krig inni meg. En krig som bare fortsetter og aldri egentlig stopper. Hender krigen har en dag eller to pause, men det er sjeldent. Hvorfor er det slik? Jeg er så lei. Nå skal jeg straks trene og så skal jeg til kompisen min og overnatte og spille sims 4. I morgen er det ny fri dag som jeg skal nyte som bare det!


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • Dårlig dag

    • INNLEGG POSTET : 22.11.2017, 17:55

    Når man har en dårlig dag har man lett for ta alt tungt. I dag på jobb var det egentlig en åpningsfest, kjempe morro og bra for jobben! Men jeg derimot kjente jeg ikke klarte alt i dag. Flere ganger i dag kjente jeg at alt ble veldig tungt, jeg klarte ikke alt stresset og jeg psykisk ikke klarte noe. Dagen i dag har dermed vært ekstremt dårlig, humøret har vært på bunn og blogglysten for i dag er vekke. Jeg elsker jobben samtidig som jeg virkelig hater den... Det er tungt men jeg tror faktisk at jeg må si opp og gå til en psykolog for å få orden på mine tanker og følelser. Som jeg forresten ikke vet hva er engang. Ene dagen føler jeg alt går fint og livet er kjempe bra, mens andre dager er livet drit og alt er kjempe tungt. De dagene det er tungt har jeg ikke lyst til å gjøre en drit. Og det er flere vonde dager enn bra dager, det er forferdelig og jeg vil ikke ha det slik lengre. FML right?


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • Jeg er bare sjokkskadet

    • INNLEGG POSTET : 14.11.2017, 20:23

    Enten danser jeg og synger uten å tenke over det, eller så har jeg ett raseriutbrudd i en blanding av satan, fitte og faen. Men det går fint, jeg er bare sjokkskadet etter hun som mistet nøklene sine på tv. 

    Mitt liv er rart. Jeg vet egentlig ikke hva søren jeg holder på med, hvordan jeg skal fortsette livet eller hvorfor jeg gjør enkelte ting. Alle andre enn meg er reflekterte og det virker som om de har peiling på hva de holder på med. De som er i min aldersgruppe altså. Og det er litt sykt, men jeg tror ikke de har så mye på stell som det ser ut som. Jeg tror egentlig alle i en alder av 20år sliter med ett eller annet, om det er penger, følelser, seg selv eller annet vet man ikke før personen sier det. Jeg kan nå si at jeg sliter med alt, men sånn er det vell. Og det ordner seg vell, på en eller annen måte. 

    Jeg håper jeg om 10år har ting på stell, kanskje jeg er gift og har ett barn eller to? Who knowes. Jeg håper i alle fall at ting jeg sliter med nå er på stell etterhvert, før jeg gir opp og selger alt jeg eier og har og reiser langt vekk og aldri kommer tilbake. 


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • Alle kan være fin

    • INNLEGG POSTET : 12.10.2017, 19:00

    Med riktig lys og sminke og klær tilpasset hudfarge, hårfarge, kroppsfasong og alt annet. Synes det er så tull når alle sier "alle er pene uansett". Nei? Alle er ikke pene uansett, man skal passe litt på hva klær man bruker og sminken, alle passer ikke alt. Er en grunn for at vi har ulike modeller med ulike klær og ulik sminke. Dette temaet er så sårt for alt for mange, derfor velger jeg nå å skrive minst mulig, kanskje jeg provoserer enda mer fordi jeg ikke forklarer så godt, men det går gå. Man skal kunne tenke litt selv og. Nøkkel ordene er her! 

    Nå kom alle bildene tilbake, ferdig redigerte! Elsker alle bildene, noen bilder bedre enn andre, legger uansett ikke ut alle her da noen er litt for naken helt ærlig. Hehe, ellers håper jeg alle har en super dag! Det har forøvrig ikke jeg, så derfor velger jeg å legge telefon i ikke forstyrr modus og macen ved siden av meg med kun serie på. Ville bare inn for å gi en liten lyd fra meg og poste disse to sinnsykt pene bildene av meg!


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • Angst er frykt for noe ukjent

    • INNLEGG POSTET : 08.10.2017, 12:28

    Nå har jeg sittet her i sengen med dyne over og macen på fanget og lurt på hvordan jeg skulle forklare ting. For det er ikke enkelt, spesielt når jeg selv ikke skjønner noen ting. Alt jeg vet selv, er at jeg er kjempe redd. Redd for meg selv. Hvorfor er jeg her? Hva skal jeg gjøre? Skal jeg bare jobbe i små jobber, tjene minste lønnen for å så vidt overleve i mnd? Skal jeg ha disse tankene om meg selv hele tiden, om hvorfor jeg er her, hva nytte gjør jeg, hva betyr jeg for andre? 
    I det siste har jeg virkelig kjent på angsten for hver minste lille ting jeg gjør, og det eneste stedet jeg føler meg trygg mot alt annet enn meg selv, er i leiligheten min. Men jeg er ikke trygg mot meg selv noen steder. Med mine tanker som surrer på høygir 24/7. 

    Jeg er utslitt, jeg sover for mye, spiser for lite, gjør for mye dumt. Jeg vet ikke lenger hva jeg vil, har alt jeg noen sinne ville hatt bare vært en løyn? En løyn jeg har fortalt meg selv og alle andre for å glede andre? 

    Men hvordan skal jeg fikse dette, når jeg egentlig ikke skjønner hva som er galt? Jeg har i noen dager nå tenkt på om jeg skal begynne å leve i sølibat en stund og slutte å treffe nye folk, kun være med mennesker som betyr noe for meg og som jeg er glad i. Og det tror jeg at jeg skal begynne med og, for nå er jeg sliten. Så sliten at jeg så vidt orker å løfte på en finger for å slå av alarmen om morningen. 

    Jeg er så lei av dette livet. 


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • You´re braver than you belive

    • INNLEGG POSTET : 07.10.2017, 11:37

    Stronger than you seem,

    and smarter than you think.


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • My life = stress

    • INNLEGG POSTET : 06.09.2017, 20:54

    Suger ræv helt ærlig. Synes i alle fall jeg, føler ikke jeg får til noe som helst for tiden. Eneste jeg får til er å være med venner og trene hver dag, men jeg går jo ikke ned i vekt eller får særlige resultater generelt av treningen, venner er nå greit, de er bra å ha. Men hva med jobben da? Nå skal jo vi stenge butikken fra 18.sept i en mnd eller to pga en vannlekkasje som vi har hatt, så da har jeg jo kanskje en sjanse til å få meg en ny jobb. Men pga denne lekkasjen og at vi må holde stengt i så lang tid må vi som arbeider der få penger i fra NAV. Så det er jo sinnsykt stort styr der, og jeg måtte skrive under ny kontrakt i dag fordi NAV trengte det. Det er egentlig sykt dumt, for hva om jeg får ny jobb med en gang og begynner med en gang da? Nei da må jeg fortsatt jobbe her jeg jobber nå i en mnd før jeg får lov til å gå... Helt sløkket alt sammen egentlig, blir gal.

    Vet ikke hvordan dette skal ende... Jeg har fortsatt håp om ny fulltidsjobb, fast. Men det er jo helt ekstremt vanskelig å få tak i en sånn jobb, men det er det jeg trenger nå for at alt skal begynne å falle til ro og jeg kan slappe av og sove en hel natt uten problemer, for nå sover jeg kanskje to timer sammenhengende og våkner i full panikk. Og det kun fordi jeg ikke har penger til mat i mnd, this it fantastic. 


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • Kjære alle hundeeiere; båndtvang

    • INNLEGG POSTET : 27.08.2017, 13:50

    Jeg ser meg nødt til å skrive dette av gode grunner pga flere opplevelser på turen min i går. Opplevelser som var fine og skumle. 

    Tenker dere noe særlig over båndtvangen? Tenker dere noe særlig over deres hund, og andre sin hund? Ser dere situasjonen fra den andre sin side? Nei, det tror jeg ikke det er mange som gjør. Mine foreldre sin hund, Sol, er veldig redd andre hunder faktisk. Og hun kan angripe om en annen hund kommer nærmt uten tillatelse. Dette kan ikke vi noe for, Sol er rett og slett bare redd pga tidligere hendelser. 

    I går på fjellet opplevde vi flere ganger å møte på andre hunder uten bånd med eieren langt bak. Eieren har da ingen kontroll over sin hund. Flere ganger kom fremmede hunder uten bånd løpende mot Sol. Flere ganger ble det kaos og nesten en slosskamp. Dette er ikke vår feil. Sol var i bånd og vi hadde full kontroll over henne, kontrollen har vi så lenge det ikke kommer andre hunder uten bånd mot oss for å hilse. Enkelte steder gjelder båndtvangen hele året, noen steder gjelder båndtvangen kun noen måneder. Jeg vil likevell be alle hundeeiere om å tenke seg om når de går med hunden sin uten bånd. For hva om dere møter på en annen hund som ikke liker dette og kan gå til angrep? Da har ikke dere noen kontroll. 

    Det var også noen ganger vi møtte på andre hunder i bånd hvor eieren stoppet når de så oss og sa de kunne vente så vi kunne gå forbi. Dette var veldig greit for vår del, vi pleier som oftest å stoppe og vente selv når det er noen trange steder, men her var det en annen som gjorde det. Ellers møtte vi også på noen som spurte først om det var greit at de hilste på hverandre. Jeg liker dere! Dere uten bånd på hundene; hva tenker dere? 

    Vær så snill å tenk nøye gjennom det før dere går noen steder uten bånd på hunden. Dere har ingen kontroll hvis en annen hund angriper, mest sannsynlig går deres hund i forsvarsmodus og angriper tilbake. Det kan gå fryktelig galt, og det vil vell ingen? 

    Det er også de menneskene som er redde for hunder. Skal man ikke ha litt respekt da og ha hundene i bånd så det ikke skjer noe gale og ingen blir redde?

    Se ting fra en annen hunde eiers side.


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger




  • Crawl Outta Love

    • INNLEGG POSTET : 14.08.2017, 19:38

    Jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal starte med dette innlegget engang. Men jeg skal i alle fall være brutalt åpen og ærlig, for det trenger jeg nå. 

    Jeg og Torstein kom til ett punkt i livet hvor vi ville gå fremover, vi forlovet oss og prøvde på baby. i 4-5mnd hvis ikke jeg tar helt feil, så innså jeg noe. Jeg hadde ikke opplevd en dritt. Jeg hadde ikke fått gått ut på byn med venner, drukket meg fra sans og samling, gjort noe sprøtt, hatt sex med en jente. Jeg ville oppleve det før jeg slo meg til ro. Så jeg slo opp med Torstein, flyttet hjem igjen til mine foreldre for noen uker. Jeg elsker fortsatt Torstein, han er den eneste jeg kunne slått meg til ro med sånn som jeg holdt på å gjøre, men det var feil, spesielt når jeg ikke hadde fått opplevd hva jeg ville oppleve. Men så ble jeg omtrent med en gang dratt inn i ett nytt forhold, ett forhold jeg trodde jeg hadde lengtet etter i flere år. Faktisk 15år. Jeg ble sammen med min barndomsvenn/kjæreste. Vi elsket hverandre, jeg elsker han fortsatt. Men lite visste jeg at kjærligheten gjorde meg totalt blind og jeg glemte grunnen til at jeg slo opp Torstein. 

    Forholdet ente opp med å bli ett mareritt, jeg flyttet fra han og inn i egen leilighet hvor jeg bor nå. Jeg fikk en katt ut av siste forholdet så det var ikke forgjeves, for den katten elsker jeg høyere enn noe annet nå. Hun heter Sunshine og er 4,5mnd og den eneste som kan trøste meg og holde meg rolig på kveldene. 

    Plutselig har jeg fått en intens angst, den kommer på kvelden når jeg er alene. Jeg sitter da og griner hele kvelden, til jeg blir så sliten at jeg sovner. Jeg har prøvd å unngå å være alene, men jeg har ikke mange nok venner til å være opptatt hver eneste kveld. I dag er altså første kvelden min alene på 2 uker. 

    Angsten kryper seg innpå meg, og jeg er aldri forberedt, det er helt jævlig for å være ærlig. Jeg aner ikke hvorfor den kommer eller hvordan jeg har fått den, jeg vet bare at jeg må gjøre noe nå for snart tørr jeg ikke komme hjem igjen alene. Jeg føler ingen egentlig forstår meg, og jeg aner ikke hvordan jeg formulere meg for at folk skal forstå, så jeg sier ingenting og later som alt er fint. Inni meg er det nemlig en krig. Jeg er så sliten, hodet mitt jobber for spreng hele tiden for at jeg ikke skal være alene på kveldene. 

    Så nå sitter jeg her og har det 1000 ganger værre enn jeg hadde det forje torsdag. Kun fordi jeg har fått sterke følelser for en jente og hun er ute med sine klassekamerater. Fuck følelser, jeg klarer ikke mer av det nå. Hvorfor kan jeg ikke leve livet uten å få følelser for noen og angsten som kommer når jeg er alene? Jeg vet jeg trenger alenetid, men jeg klarer det ikke. 


  • Publisert i kategorien Følelser & Meninger